Kunnskap tilsier en sørlig grense for iskanten

Denne våren skal forvaltningsplanene til de norske havområdene oppdateres. Her har regjeringen en gylden mulighet til å bidra med tiltak for å bremse de negative konsekvensene av to av verdens største kriser: klimaendringer og tap av naturmangfold.

Unikt samspill

Et av de viktigste tiltakene vil være vern av våre mest sårbare og verdifulle naturområder. Iskanten i Arktis er et slikt område. Her finner vi overgangen fra polaris til åpent hav. Her foregår et unikt samspill mellom arter, et samspill som er viktig også for oss mennesker.

Iskantsonen er vuggen til alt liv i det arktiske havet. Det har svært høy biologisk aktivitet. Området er det viktigste for mange arter, deriblant polartorsken, grønlandshvalen, hvalross, ismåke, flere selarter og isbjørn. Dessverre lider samtlige av disse allerede under sterkt press fra mange ulike hold. Miljøgifter, plast og klimaendringer gjør det stadig vanskeligere å overleve. Trusselen fra oljevirksomhet kommer på toppen av dette.

Oljeboring i og ved iskantsonen kan ha alvorlige konsekvenser for arter som allerede er truet. Det er i Arktis hvor klimaendringene skjer raskest og hvor naturen sliter mest for å tilpasse seg.

Oljenæringen, Frp og enkelte politikere mener at grensen for oljeboring kan flyttes lenger nord fordi klimaendringene flytter isen lenger nord. Dette er feil. Dersom verden klarer å kutte utslippene i tråd med Parisavtalen, vil det fortsatt kunne befinne seg is langt sør i perioder av året. Enda viktigere enn selve iskanten er algeproduksjonen og det tilhørende samspillet mellom arter som foregår til alle årstider, også langt sør for isens posisjon.

Lytte til fagkunnskapen

Det er svært problematisk dersom man skal definere sårbare og verdifulle områder ut fra næringspolitiske interesser. Naturverdiene er der de er, uavhengig av hva oljenæringen måtte mene. Når regjeringen nå skal definere iskantsonens beliggenhet, er det derfor avgjørende at man lytter til fagkunnskapen som finnes på feltet. Dette innebærer å sette en sørlig grense for iskantsonen og verne hele området mot oljevirksomhet.