Omfanget av kommersielt fiske etter bergnebb, berggylt, grønngylt, rødnebb og rognkjeks har  eksplodert de siste årene. I 2017 ble det fisket 28 millioner ville leppefisk. Dette er 10 millioner mer enn hva Havforskningsinstituttet anbefalte, og det finnes ingen konsekvensutredninger av hva et slikt intensivt fiske vil ha av negative konsekvenser for hele økosystemet den er en del av.

Leppefisk er mat for torsk, sei og lyr samt en del sjøfugl. Forsvinner leppefisk på grunn av overfiske, forsvinner maten til de andre artene. Samtidig vet vi at leppefisk beiter aktivt på bunnfloraen. Uten leppefisken vil man kunne oppleve en gjengroing og tap av biologisk mangfold likt det man ser på land der beitedyrene forsvinner.

Les hele uttalelsen  her

Årsmøtet mener også at konsesjoner som er ikke er igangsatt må konsekvensutredes på ny for å sikre at hensynet til natur og friluftsliv er ivaretatt. Her er uttalelsen i sin helhet:

«Det er per i dag 25 konsesjoner for vindkraftverk i Rogaland. Disse konsesjonene vil til sammen båndlegge et areal på 110 kvadratkilometer (km²) om alle blir utbygd. Hele Stavanger Kommune er til sammenligning 71 km². Støybelastet areal kan bli tre ganger så stort, ca 300 km².

Vi ser av erfaring fra de vindkraftverkene som er bygd eller under bygging i sørfylket at inngrepene i naturen blir veldig omfattende når brede veier skal bygges inn i vår kuperte fjellnatur med sine dype skjæringer og høye fyllinger. Det som gjør inngrepene mer naturødeleggende enn noen annen aktivitet i Norge er at alle veiene fører opp på fjelltoppene. Toppene blir sprengt flate for å lage oppstillingsplasser på størrelse med en halv fotballbane.

Internasjonale rapporter viser at den klart største trusselen mot det biologiske mangfoldet er arealbruk/arealinngrep. Vindkraftutbyggingen utgjør i dag det største og mest inngripende menneskeskapte arealinngrepet i Norge. Tap av biologisk mangfold er en like stor trussel mot vår fremtid som klimaendringene.

NVE legger i nasjonal ramme for vindkraft opp til at de indre og mest urørte fjellområdene i kommunene Lund, Bjerkreim og Gjesdal skal kunne brukes til vindkraft. I nordfylket er størstedelen av kommunene Tysvær og Vindafjord definert som gunstige for vindkraft. NNV mener Rogaland ikke har mer natur å gi til kraftutbygging.

NNV ønsker å dekke fremtidig energibehov fra oppgradering av gamle vannkraftverk og solkraft, og samtidig frigjøre energi gjennom omfattende energieffektivisering og energisparing. Vi mener den mest miljøvennlige kilowattimen er den som blir spart. Havvind kan også være et godt alternativ. Vi mener vindkraft på land har alt for mange skadevirkninger på naturen til at det er forsvarlig å fortsette utbygging i et Rogaland som har så lite urørt natur igjen.

Naturvernforbundet i Rogaland mener at det allerede er gitt konsesjon til alt for mange vindkraftverk i Rogaland. For konsesjoner som ikke er igangsatt må det gjennomføres nye konsekvensutredninger for å sikre at hensynet til natur og friluftsliv er ivaretatt. Naturvernforbundet sier nei til flere nye vindkonsesjoner i Rogaland.”

Foruten Hallgeir består styret av følgende medlemmer: Ellen Jepson, Wenche Skorge (sentralstyret), Hugh Clarke, Kjetil Nilsen, og Randi Storhaug (landsstyret). Vara: Stein Johan Warland, Lena Forgaard, Bothild Å. Undheim og Annette Hetlelid. Det deltok 18 medlemmer på årsmøtet.

Etter årsmøtet holdt fylkesmannens rådgiver, Erik Steen Larsen foredrag om supplerende verneplan der både Preikestolsområdet og Frafjordheiane er foreslått som nasjonalparker.

Dagsorden

Velkommen v/ leder Hallgeir Langeland
1. Godkjenning av innkalling og dagsorden
2. Valg av ordstyrer, referent og kontrollkomité
3. Framlegging av årsberetning for 2018 v/ Hallgeir Langeland
4. Revidert regnskap for 2018
5. Virksomhetsplan for 2019
6. Budsjett for 2019
7. Vedtekter
8. Uttalelser
9. Valg

Det blir enkel bevertning.

Etter årsmøtet er det åpent foredrag med rådgiver hos Fylkesmannen, Erik Steen Larsen. Teme for foredraget er “Må vi verne mer for å stanse tapet av arter?”

Velkommen!

Les mer

Årsberetning for Naturvernforbundet i Rogaland 2018.pdf (pdf-fil, 1.4 MB)
Årsregnskap (pdf-fil, 54 kB)
Virksomhetsplan 2019 (pdf-fil, 229 kB)
Budsjett 2019 – Regnskap 2018 (pdf-fil, 444 kB)
Forslag til uttalelse Biomangfold (pdf-fil, 63 kB)
Forslag til uttalelse Oppdrett (pdf-fil, 153 kB)
Valgkomiteens innstilling (pdf-fil, 102 kB)

Under den store klesbyttedagen på Mostun natursenter den 7. april leverte 150 personer inn klær til bytte, og over 900 klær, sko, hatter, solbriller og vesker byttet eier i løpet av timene klesbyttemarkedet var åpent.

Lokal klesbytting bidrar til en betydelig miljøeffekt hvis du ikke samtidig kjøper nye klær. Det er flere ulike måter å beregne CO₂-utslipp fra klær på, og det er derfor vanskelig å gi et eksakt tall på hvor stor miljøeffekten av klesbytting er.

Naturvernforbundet har tidligere anlått en miljøgevinst av klesbytte med påstanden “Hvis alle nordmenn byttet til seg tre plagg i året, i stedet for å kjøpe nytt, ville vi kuttet like mye CO₂ som om alle bileiere i Norge lot bilen stå i fem dager”. Faktisk.no har valgt å faktasjekke vår påstand, og har konkluderer med at vi underdriver miljøgevinsten av klesbytting. De har konkludert med følgende kommentar. “Hvis vi tar utgangspunkt i tallene Naturvernforbundet bruker, underdriver de effekten av klesbytting kontra det å la bilen stå. For å oppnå like stor effekt som at alle nordmenn bytter tre klesplagg hver, må alle bilene i Norge stå i nesten ti dager og ikke fem”.

Hele saken kan du lese her

Hvis så skjer trekker vi tilbake alt vi tidligere har sagt om Forsand kommunes manglende vernevilje. Da sender vi stedet en verbal blomst til kommunen sammen med en solid dose ros. For Skurvedalen naturreservat er ikke fullbrakt uten at den mest verdifulle og flotte furuskogen er inkludert.  Øvre del har store kvaliteter, javisst. Men den verneverdige gammelskogen i Skurvedalen ligger først og fremst på kommunens eiendom. 

Nå venter vi i spenning og lengsel på bekreftelsen. Det skjer ved varsel om oppstart av verneprosess og deretter følger et konkret forslag til lokal og nasjonal høring. Etter høring sender fylkesmannen anmodning om gjennomføring. Det er regjeringen som gjør endelig vernevedtak.  Det kan ta tid, men vi tåler å vente!

For halvannet år siden heiste vil flagget til topps da regjeringen bestemte at Skurvedalsåna ikke skulle bygges ut til kraftproduksjon. Det var en svært kjærkommen seier etter en intens kamp for å berge et av de siste urørte vassdragene i Lysefjorden.

Elva som renner ut i fjorden mellom fjellgårdene Bratteli og Bakken, løper gjennom en trang dal med flott og gammel furuskog. I 1992 ble denne skogen foreslått vernet som naturrservat i barskogplanen for Vest-Norge. Skurvedalen nådde ikke opp den gang. Desto gledeligere er det at det endelig skjer og at skogen og elva er like uberørt nå som den gang for snart 30 år siden.

Et skår i gleden er det at den andre store grunneieren i Skurvedalen, Forsand kommune, åpenbart ikke vil være med på frivillig vern. Overrasket er vi jo ikke fordi det politiske flertallet i Forsand har hatt en sterkt negativ holdning til vern. Trøsten er at Forsand går over i historien i 2020 og at den nye grunneier i Skurvedalen heter Sandnes kommune. Det gir oss store forhåpninger om at hele Skurvedalen blir naturreservat.

Forslaget om Skurvedalen naturreservat skal på høring. Det våger vi å kalle for en formalitet. Ingen har nemlig protestert da forslaget var ute på en første høringsrunde. Skurvedalen naturreservat skal konfirmeres av regjeringen. Kanskje det skjer allerede i løpet av året?

Den som venter på noe godt, venter sjelden forgjeves!

Les mer

Høyring Skurvedalen naturreservat.pdf (pdf-fil, 275 kB)

Noen få kilometer fra Ullandhaug er Stavanger kommune i gang med å føre overvann fra Eiganes i åpne løsninger til Mosvatnet. Det skal bli bekk og dammer som renser vann og gir grunnlag for et rikt naturmangfold. Tidligere ti-års tabber der bekker ble lagt i rør under jorden skal reverseres av mange gode grunner. Men altså ikke på Ullandhaug.

Fra naturens side har det aktuelle byggeområdet på Ullandhaug blitt drenert gjennom Grannesbekken. På flyfoto fra 1960 kan bekken ses der den bukter seg gjennom jordbrukslandskapet fra Grannes rideskole og til utløpet i Grannesbukta naturreservat. I dag er det bare de siste 70-80 meterene av bekken som er åpen, resten er lukket i rør. Undersøkelser tyder på at sjøørreten gyter i bekken og at det kan gå ål der. Begge er sårbare arter som bør få bedre levekår enn det som tilbys i dag.

Grannesbukta naturreservat er et verneområde med internasjonal status, såkalt Ramsar-område. Norge har forpliktet seg til å forvalte området på en best mulig måte. Å føre mer vann inn i verneområdet fra et lukket rørsystem er dårlig, utdatert naturforvaltning.

Naturvernforbundet forventer at planleggerne utreder en gjenåpning av Grannesbekken som vil forbedre vannmiljøet og som vil være gunstig for vannlevende organismer og naturmiljøet.

Rygjavern utgis av Naturvernforbundet i Rogaland og går ut til alle medlemmene og lokallag. I tillegg distribueres magasinet til politikere, institusjoner, kommuner og bibliotek.

Magasinet ble startet i 1975 og er i sin 44. årgang. Magasinet utkommer to ganger årlig, og har de siste årene hatt et økende opplag. I 2019 er opplaget på 1800 eksemplarer.

Ta kontakt med Grønn Markedskontakt AS v/ Sverre Stakkestad, 55 10 10 97 eller sverre@gmk.as dersom du ønsker å annonsere.

Les mer

Mediaplan 2019 (jpeg-bilde, 132 kB)